Segl som illustrasjon til slektshistorien– med eksempler fra grenlandsområdet i Telemark, NorgeAv Hans CappelenMange som skriver om slekt og personer fra 16-1700-tallene, bruker ikke segl som illustrasjoner. Dette til tross for at et seglbilde kan passe godt til å bryte opp en ensformig tekst. Fra denne tidsperioden er det ofte sparsomt med illustrasjoner. Ikke mange portretter og bilder er bevart. Derimot finnes det mengder av segl festet på dokumenter. Rundt om i arkivene er det hopetall som ennå ikke er undersøkt nærmere. Bare noen få er avtegnet – som seglene i bygdeboka for Bamble i Telemark . Fortsatt venter de fleste norske personseglene på å bli tatt fram, gransket og gjengitt på trykk.
Et signet og et segl var en høyst personlig ting som ble brukt sammen med, eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som vitneprov og erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. Vi har ikke bare segl fra embetsmenn og handelsstand. Også håndverkere, skippere og bønder brukte segl. Adskillige av de seglene som fortsatt er bevart, er fra bønder som gjorde tjeneste som lagrettemenn. Hva kan vi se i seglene ? Først og fremst ser vi initialene, dvs. forbokstavene i fornavnet og i farens fornavn, samt bokstaven S for å markere /sen/son/sønn. For eksempel bokstavene C C S for bonden Christen Claussøn. Initialene utgjør vanligvis en mindre del av seglbildet, unntatt i monogramseglene der selve bokstavene er det viktigste. Hovedinnholdet i seglene, dvs. det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende · Et bumerke Det er veldig mye vi kan si om alle disse seglmotivene og deres undergrupper, bl.a. alder, opprinnelse, utviklingslinjer, utbredelse osv. Her skal jeg bare ta fram litt generelt og typisk. Jeg har selv sett eksempler på alle disse kategoriene i segl som kommer fra grenlandsområdet på 16-1700-tallene; dels i originalsegl, dels i tegninger fra bøker. Bumerkesegl
Det karakteristiske for bumerker er at de er kjennetegn som består av enkle streker uten bestemte farger. De var enkle strekmotiver fordi de skulle kunne bli skåret inn, hugget, risset eller tegnet fort av en utrenet hånd. De enkle strekene kan være så mangt: i ett og samme bumerke kan strekene være rette, buede og små prikker. Andre bumerker kan ha bare en eneste strek som motiv, men da med eiernes initialer øverst i seglbildet. En del gamle bumerker er dannet av runer. De fleste andre bumerkene ligner mer eller mindre på runer, men kan ha en helt annen opprinnelse - for eksempel kors (bonden Christen Claussøn på Finmark, Bamble, segl 1742), femkantet stjerne /”pentagram” (bonden Tor Haraldssøn på Mo, Bamble, segl 1723). En ikke uvanlig, men særegen figur, kan ligne litt på en sløyfe eller en knute. Figuren har tre trekanter med spissene samlet i midten: . Dette er kjent fra flere land og tidsperioder. Figuren i flere varianter ble brukt bl.a. i segl 1602 av lagrettemann og bonde Amund Rugtvet, Bamble, i segl 1605 av bonden Anders Bø, Gjerpen, og i håndtegnet merke i 1685 av bonden Niels Follaug, Gjerpen.
Bumerke av denne typen hadde bonden Gjord Lerstang, Eidanger 1591, bonden Simen Dyresen, Gjerpen 1601, bl.a. lagrettemennene og bøndene Christen Stamland, Stouff Schielsvig og Rollf Gundekløff i Eidanger, samt flere andre bønder i Gjerpen og Bamble. I denne gruppen kan vi også sette hakekorset. Det var populært i gammel tid, før noen ennå hadde hørt om nazismen. Vi har et hakekors med tilleggstreker i segl fra 1591 for lagrettemann og bonde Orm Jonssøn på Vinje, Bamble. I et segl fra 1731 brukte Tollef Gislessøn på den samme gården, et segl med et hakekors der de små hakene er fjernet på to av korsarmene. Nokså tilsvarende figurer er det mange andre som har brukt, bl.a. lagrettemann og bonde Rasmus Lerstang i segl 1628 og flere i hans slekt på 16-1700-tallene. Det er ikke sjelden at vi kan følge utviklingen av et bumerke med varianter, fra en generasjon til den neste. Andre ganger ser vi fellestrekk i bumerker hos eierne av en gård og innenfor samme område - uten at de er i slekt. Det er altså ikke slik at bumerkene konsekvent følger en gård eller en slekt, så vi må være forsiktige med å trekke slutninger bare fra likhet mellom bumerker. Veldig ofte er bumerkene plassert inne i en skjoldformet innramming. Likevel blir de ikke våpenmerker av den grunn, fordi de mest ligner strekfigurer. De er ikke ment som flatefigurer som kan fargelegges, og er derfor ikke heraldiske våpenfigurer. Det er mest bønder og håndverkere som bruker bumerkene, men bumerkesegl ble brukt også av prester, andre embetsmenn og handelsfolk. Svært mange av figurene i bumerker har en eldgammel utviklingshistorie, som kan være eldre enn våpenfigurene. Utenom de vi ser i seglene er bumerker bevart også på noen gjenstander, bl.a. et sølvbeger. Utenfor Grenland kjenner jeg til svært mange bumerker på gravsteiner, samt innrisset på vegger i stavkirker. MonogramseglEt ”monogram” er eiernes forbokstaver, og de kan være sentralmotivet i segl. Bokstavene kan ha flotte slyngninger – noen ganger som dobbeltmonogram. Da kaller vi dem også ”speilmonogram”, fordi bokstavene er gjentatt og speilvendt. Kongenes monogrammer var ofte av denne typen på mynter, faner, trykte forordninger osv. Speilmonogrammene ble populære hos mange, som for eksempel stamfaren til slekten Wesseltoft i Skien, kjøpmannen Simon Jørgensen, med et sammensatt, dobbelt sett av bokstavene S J W i segl fra 1708. Et annet eksempel er speilmonogrammet til skienskjøpmannen Joachim Adtzlew i segl fra 1761.
Når seglets motiv er bokstaver som er helt enkle streker, inngår de i gruppen bumerker. Vi kan dessuten se mange segl med initialer som er mer eller mindre flettet sammen til én figur som et bumerke. Utformingen av bokstaver kan være så forskjellig: fra noen få streker risset inn, til de rene kunstverker omhyggelig gravert i seglet. De forseggjorte bokstavkombinasjonene er mest vanlige på 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Etter modeller fra fyrste og adel, hadde noen bønder og byborgere flotte kroner over sine monogrammer. Det virker som kronene er ment som pynt og ikke for å vitne om adel og rang. Kronene består av en kronring og fra den stikker det opp blader og/eller perler. For eksempel hadde bondelensmannen Peder Isachsen Mellum på Mælum et segl i 1788 med sitt monogram satt inn i rokokkoens skråstilte skjoldform, den såkalte ”kartusj” . På toppen av denne står det en krone som har tre store blad og to perler mellom dem. Fordi kronen ikke har bøyler som i kongekronene, kaller vi den for en ”åpen krone” Kroner med bøyler har jeg ikke sett hos privatfolk. Sammen med monogrammene som hovedmotiv, kan det være bifigurer som blomster, planter, trær, fjelltopper og skjell. Monogrammer kan stå inne i forskjellige slags skjoldformer. Monogramseglene var i bruk hos alle samfunnslag og ble brukt bl.a. inngravert på sølv og glass. Jeg har et par glassbegre med årstallet 1744 og speilmonogrammene til kjøpmannen Kjeld Jensen (Trogh) i Skien og hans hustru Ragna Jansdatter som døde den 23.4.1744. Allegoriske og symbolske seglmotiverJeg bruker klassifikasjonen ”allegorier” og ”symboler” om disse seglmotivene. Jeg innrømmer likevel at det ikke alltid er lett å se om vi har å gjøre med en allegori, dvs. et bilde på en høytflygende ide, et ideal, moralsk formaning og lignende. Seglbildets figur kan være et symbol for noe, eller bare en figur uten noen særskilt betydning.
Andre motiver er mer symbolmettede. Vi har bønders segl med et overflødighetshorn (Anders Rougtved, Solum, segl 1788), to økser i kryss (Alf Jenssøn på Garstad, Bamble, segl 1732) eller hammer og hakke i kryss (lagrettemann Faltin Venstøp, Gjerpen 1687). En lege har bl.a. en vinget stav i seglet (Daniel Høffding, Skien, segl 1803 ), en sogneprest har en drikkekalk (Jens Thomassen, Eidanger ca. 1630) og en kapellan har en svevende engel (Ludvig Albertsen Blehr, Skien).
Fra siste del av 1600-tallet var det de religiøse symbolene som var mest i skuddet,
mens det på 1700-tallet oftest var prester som brukte disse motivene. På 1800-tallet
blir det færre symboler og mer vanlig med bare monogrammer i seglene. Ellers er
allegoriene og symbolene vanligvis stilt sammen med eierens initialer i seglene. Noen
ganger er gårdsnavnets initial også med, så som bokstavene S S S F for Sven Sørensen
Fossing. VåpenseglSegl med våpenmerker er bevart fra mange andre enn bare de få adelige personene som har befunnet seg i Grenland. Flere embetsmenn og brukseiere brukte våpenskjold i seglene, og vi har våpensegl fra handelsfolk, skippere, håndverkere og bønder.
Selv om våpenfigurer normalt står i skjold, kan skjoldet være utelatt. Derfor er det ikke alltid så lett å se om en frittstående figur i et segl er ment som en våpenfigur eller ikke. Også hjelmen på øvre skjoldkant kan være utelatt. Dessuten er det i noen segl bare et hjelmtegn direkte på øvre skjoldkant. Dette ser vi både på kartusjen i presten Hugo Hiorthøys segl fra 1772, og når skjoldet har den spesielle engelske formen, for eksempel i seglet til Just Wrigth i Langesund fra 1881.
Fra Grenland kjenner vi våpen med de fleste av de vanlige figurene. Vi ser de geometriske inndelinger av skjoldflaten (for eksempel striper, ”bjelker”, for adelsætten Bjelke), korsformer (for eksempel embetsslekten Hagerup) og lignende. De fleste figurene i våpenseglene er enten dyr (som hest for Rytter) eller fisker (lange for Lange), fugler (århane for Hørby), planter (liljer for Deichmann), himmellegemer (stjerner for Kløcker), byggverk (hus for Holmboe), gjenstander (pil for Rasch) osv.
Eksotiske figurer har vi i noen opprinnelig engelske våpenskjold. De har en linnorm med flaggermusvinger og bakkroppen i en kveil (slekten Aall), tre avrevne griffhoder (slekten Flood) og et kamelhode (slekten Wright). Nærmest en allegorisk figur er den nakne kvinnefiguren Fortuna, som er hentet fra antikkens forestillingsverden. Hun symboliserer lykke og sjøfart, står på en kule og holder et skipsseil over hodet. Vi ser henne som skjoldmerke fra 1731 i seglet til skipperen Bent Iverssøn Tisted, Skien - han hadde også ført to skuter med navnet ”Fortuna”. Samme figur uten skjold hadde sorenskriveren Christian Gabrielsen, i segl fra 1685 og 1687.
Våpenskjold finner vi i Grenland bl.a. malt, støpt eller inngravert på gjenstander,
utskåret på maleriramme og portfylling, på veggene i Solum og Mælum kirker, på kirke-
og gravutstyr m.m. LitteraturhenvisningerBumerker
Monogramsegl
Våpenavbildninger
Beskrivelser av våpensegl
|