Heraldisk arbejdsmetode - 2

Av Hans Cappelen

(Fra min artikkel om våpensegl fra Skiensdistriktet i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. 35 h. 4, s. 445 ff, Oslo 1996)

Det jeg skal konsentrere meg om her er våpenskjoldenes motivinnhold og formgivning. Denne sondringen mellom innhold og form bruker jeg som en metode for å undersøke våpenskjoldene. Ved hjelp av denne sondringen kan vi få poengtert problemstillinger som f.eks. hvorfor disse figurene og fargene ble valgt, eventuelt samsvar med heraldiske normer og andre tradisjoner, påvirkning fra strømninger i tiden, miljøtilknytninger, osv. Selv om vi her skal se på våpenavbildninger , kommer jeg også inn på de spesielt formete våpenbeskrivelser, "blasoneringene". Disse blasoneringene kan vurderes etter innhold/form-metoden, bl.a. fordi de konsentrer seg om de vesentlige deler av våpnenes innhold, og ikke om formen i den enkelte våpenavbildningen.

Først: Hva kan vi si om våpenseglenes motiver, spesielt våpenskjoldenes innhold ? Vi kan iallfall forsøke å finne forklaringer (årsaksforhold) og begrunnelser (normative argumenter) på valgene av motiver. For å finne dette kan vi bruke visse kategorier fra heraldisk teori som hjelpemidler, særlig:

1 Enten person- eller slektsvåpen (første bruker eller slektskap-markering)

2 Enten stamvåpen eller differensiert våpen (opprinnelig våpen eller individuell variant)

3 Yrkes-/karriere-/bragd-våpen (særlige forhold i en persons liv)

4 Allianse-/kombinasjons-våpen (sammensetning av flere våpen i en enhet)

5 Kopierte/lånte våpen (tatt våpen, særlig pga. navnelikhet)

6 Reduksjonsprinsippet (bare få figurer i våpen)

7 Abstraksjonsprinsippet (bare generelle og abstrakte figurer i våpen)

8 Kontrastprinsippet (farge og metall skal veksle i motiver og bakgrunn)

Våpenskjoldene i seglene er utformet på forskjellige måter. Vi vet ikke sikkert hvem som har bestemt de enkelte utformingene, men vi kan finne ut en del om hva som har påvirket formgivningen. Utformingen er gitt av den gravøren som har gravert seglet, dvs. gravyren som utgjør bildefremstillingen i det signetet som seglet er et avtrykk av. Men vi må også anta at bestilleren av signetet ofte har hatt sin egen mening om hvordan seglbildet skulle se ut. Både gravør og bestiller kan ha vært påvirket av tidsperiodens og stedets tradisjoner, herskende moteretninger og personlig smak - hva enten de nå har vært seg alt dette bevisst eller ikke.

For å finne fram til mulige faktorer som har påvirket utformingene, har vi visse analyseverktøy i heraldisk teori, så som:

A Den heraldiske rammen (skjoldform, hjelm, vulst og hjelmklede)

B Rangtegn (kroner, ordenstegn m.m.)

C Den heraldiske stil (stiliseringsteknikker for figurer, forenklinger, proporsjoner m.v.)

D Skraveringssystemet (metaller og farger vist ved prikker, streker o.l.)

E De historiske stilartene (de alminnelige, skiftende stilartene i kunst og håndverk)

F Stedets stil (nasjonale og/eller lokale særpreg)

G Teknisk kvalitet (den utførende formgivers faglige dyktighetsnivå)

H Bruksformål ( identifisere bruker, bekrefte rettsforhold, lukke brev, dekorere m.v. )

Ikke alle disse kategoriene er det noe å si om i alle våpen.